martes, 19 de noviembre de 2013

Stormblåst

Descripción~





Banda: Dimmu Borgir
Album: Stormblåst
Año de Lanzamiento: 1996
Género: Black Metal





Letras~

(Norsk/Español)


Glinsende månelys ovenfor driver
Frostlagte stier viser vei
Svarte sjeler farer henover natten
Inn gjennom skodde heim


Alt har svartnet
Alt lys er svunnet hen
Lødig trer vi nå inn i Riket
I minne om at våre spor blir fulgt

Omgitt av sorgens dis
Skrider ferden frem
Som en skare av likkledde skrømt
Vandrer vi jervens hjem

Brisen fører oss over norske myrer
Forbi hver en tåkegrend
Med hatet i våre harme sinn
Reiser vi for aldri å komme igjen

Toda la Luz se ha Desvanecido
Brilla tenuemente la luz de la luna flotando por encima de nosotros
Senderos cubiertos de escarcha lideran el camino
Almas negras ahora viajan durante la noche
En el valle, a través de la niebla

Todo se ha ennegrecido
Toda la luz se ha desvanecido
Ahora que entramos en el reino
Recordamos que nuestras huellas serán seguidas

Rodeados por la neblina de la tristeza
Seguimos viajando
Como una banda de demonios vestidos de cadáveres
Deambulamos la casa de los wolverines


La brisa nos lleva sobre los pantanos noruegos
Hacia un pasado de aldeas brumosas
Con el odio en nuestras mentes enojadas
Ahora nos despedimos para nunca más volver



2. Broderskapets Ring


Kom unge bror
Skjenk oss din rene ungdom
Legg ditt liv i våre hender
Kjemp vår krig med oss

La vare sorger formørke ditt sinn
La din sjel slites
Føl natten som legger seg rundt deg
Glem all kjærlighet

Ingen tårer skal fylle dine netter
Tre inn i broderskapets ring
Ingen svakhet skal du finne i din sjel
Styrken skal vandre ved din side

Kom
Del ditt hat med oss
Forlat ditt svake legeme
La deg ei forvirres av vakre ord
I Døden finnes all makt


Círculo de Hermandad
Ven, hermano menor
Danos tu juventud pura
Deja tu vida en nuestras manos
Lucha nuestra guerra con nosotros

Deja que nuestro dolor oscurezca tu mente
Deja que tu alma se desgaste
Siente como la noche se envuelve a tu alrededor
Olvida todo amor

Ninguna lágrima llenará tus noches
Entra en el círculo de la hermandad
Ninguna debilidad se encontrará en tu alma
La fuerza caminará a tu lado

Ven
Comparte tu odio con nosotros
Deja tu débil cuerpo
Déjate confundir por bellas palabras
En la muerte se encuentra todo el poder


3. Når Sjelen Hentes til Helvete


Følg
Følg etter
Til Ondskapens hall vi drar!
Der det vendte kors pryder ferden!
Av Mørkets Allmektighet!

På kristi flesk vi spytter!
La det råtne!
Et symbol på godhetens bortgang!
Et skuespill der endes!

Bring frem vårt indre sinne!
Vis veien for vårt hat!
Skjend guds sjeler til evig pine!
I Ondskapens paradis er de dine!


Cuando las Almas son Llevadas al Infierno
Sigue
Síguenos
¡A través del pasillo del Mal pasamos!
¡Donde la cruz invertida lidera el viaje!
¡Desde la Omnipotencia de la Oscuridad!

¡En la carne de Cristo escupimos!
¡Que se pudra!
¡Un símbolo de la misericordia desaparecida!
¡Un juego que terminó!


¡Saca nuestra ira interior!
¡Muéstrale el camino a nuestro odio!
¡Da tormento eterno a las almas de Dios!
¡En el paraíso del Mal son tuyas!


4. Sorgens Kammer


Instrumental 

Cámara de Tristeza
Instrumental









5. Da Den Kristne Satte Livet Til


Min sjel den glødet
Og mitt sinn det lengtet
Etter å få fatt i en kristen faen
I det kalde mørket jeg ventet med vinden
Det ulte som besatt av fanden

Jeg ventet
Åh, som jeg ventet
Tiden virket som evig
Men endelig fikk jeg øye på stakkar'n
Jeg hevet min knyttede neve
Og skrek

Svake kristne!
Dø i natt!
Jeg skal flerre din sjel i to!
Du skal føle makten jeg har fått av mørket!
Din tid er omme!
Også din tro!

...også din tro...!
Be om nåde du stakkars faen
Og min latter skal atter runge
Høyt i nattens kulde
Der frosten fryser din siste
Tåre...

Svake kristne!
Du døde i natt!
Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
En blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i Dødsriket gjalle!


Cuando el Cristiano Perdió su Vida
Mi alma brilla y mi mente aguarda
Por controlar a un jodido cristiano
En la fría oscuridad esperé con el viento
Aullaba como poseído por el diablo

Esperé oh, cuánto esperé
El tiempo parecía eterno
Pero finalmente conseguí ver a un pobre
Levanté el cerrado puño y gritó


Débil cristiano! Muere esta noche!
Voy a arrancarte el alma!
Vas a sentir el poder que me concedió la oscuridad!
Tu tiempo ha terminado! También tu fe!

…también tu fe!...
Ora por misericordia, jodido miserable
Y mi risa una vez más resonará
Fuertemente en el frío de la noche
Cuando la helada congele tu última lágrima…

Débil cristiano! Moriste esta noche!
Con un fuerte golpe te rompí el cráneo!
Una sangrienta masacre que al final
Hace que las voces (de aquellos) resuenen por siempre en el reino de las tinieblas!

6. Stormblåst


Gjennom tideløse morkne drømmer
I fuktig høstvind ober landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder

Glatt er runen på det høye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette mørke byggverk
Med røvet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til å senke
Deres murer

Vi grunder over dette riket
Så vakkert fylt med tideløs skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid

Drott til himmels er det reist
Av tidens endeløse svarte minner
Stormblåst ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I mørket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem

Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land på menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder


Viento de Tormenta
A través de intemporales sueños sombríos
En un viento de otoño húmedo, sobre extensas tierras
Hacia las montañas de Soria
Vengo yo, un caballero del diablo

Lisa es la runa de la alta montaña
Forjada por la lluvia y el viento
Las hipnotizadoras fuerzas del mal acechan
Aquí, en la mohosa puerta del hogar de los Troll
Sorprendido por esta oscura estructura
Hecha con el oro robado del pacto de la luz
Utilizado como una burla para hacer
Que sus murallas caigan

Meditamos sobre este reino
Tan bello, cubierto por un eterno crepúsculo
Como una estrella en la cima de la nada
Da a luz a una noche, recordando
Reflexionando sobre épocas pasadas

El soberano de los cielos se eleva
Desde un sinfín de negros recuerdos
Vientos de tormenta salen desde el interior
Y retumba en las rocas, desde los brezales hasta las profundidades
El asombro y la ansiedad se reúnen en la noche
En la oscuridad que se cierne sobre la torre
Pues ningún día conoce el camino hasta aquí
Ninguna luz puede acercarse

Donde el dolor ha derrotado todos los placeres
Y ha construido un reino en tierras humanas
Cubierto con helado esplendor y gloria


7. Dødsferd


I det mørkeste mørke troner jeg
I mine slaer trer stillheten frem
Faldne engler vokter mine porter

I dødsdalens øde skjønnhet
Har min sjel vandret vill
Mens mørket og sorgen rådet
Tentes hatets flammende ild

I nattens sorte stillhet
Trer mitt tause frem
I mørket flammer et likbål
Nok en sort sjel har vendt hjem
I stillhet følger vi ferden
Til vår sorgsvarte bror
Og ingen tårer faller
Da aske forenes med jord
Vi skal all dele hans skjebne
Vi skal alle følge vår venn
Da Dommedag's klokker ringer
Skal vi alle komme igjen
For å herske


Viaje de la Muerte
En el más oscuro de los tronos
En mis pasillos, el silencio se adelanta
Ángeles caídos custodian mis puertas

En la belleza desierta del valle de la muerte
Mi alma se ha extraviado
Mientras la oscuridad y la tristeza gobiernan
El fuego del odio se enciende

En el silencio de la noche negra
Mis silenciosos pasos se adelantan
En la oscuridad un cadáver se quema
Otra oscura alma ha vuelto a casa
En silencio seguimos el camino
De nuestro oscuro y triste hermano
Y ninguna lágrima cae
Cuando las cenizas se unen con la tierra
Todos debemos compartir su destino
Todos debemos seguir a nuestro amigo
Cuando las campanas del juicio final suenen
Todos regresaremos 
Para gobernar


8. Antikrist


Stig opp på min trone bleke lik
Fall på kne er død i ett foran mine føtter
Ta imot mitt kalde kyss på din panne
Jeg har lagt veien som fører til Helvete klar

Vi løfter det sverd til kappstolte menn
La massakeren begynne i dag
Hogg hodet av hver kristen
og voldta deres kvinner og barn

Vært kristne kors du finner skal du vende om
Hver en bygning som bærer guds navn skal brende
Hver en kristenmanns grav skal vi kjende

Hver natt skal du våkne menneskedyr
og kjenne blodet som brenner dypt i deg
Hver natt skal du rave som en sanseløs i gaten
og utslette hvert et tegn du ser til liv

Hør min tale menneskedyr
Mine ord er din fremtid
Jeg er Satans legemlige gjørelse
Jeg er din herre

Jeg er ondskapen
Jeg er antikrist


Anticristo
Acércate a mi trono, pálido cadáver
Ponte de rodillas, a mis pies, en respeto
Acepta mi frío beso en tu frente
He trazado el camino que lleva al infierno

Eleven sus espadas para el combate, hombres orgullosos
Dejen que hoy comience la masacre
Decapiten cada cabeza cristiana
Y violen a sus mujeres y a sus hijos

Cada cruz cristiana que se encuentren se invertirá
Cada edificio bajo el nombre de Dios se quemará
Cada tumba cristiana se profanará

Cada noche despertarás a gritos
Y sentirás la sangre ardiendo muy dentro de ti
Cada noche delirarás como un loco por las calles
Y aniquilarás cada señal de vida que veas

Escucha mi vos, bestia humana
Mis palabras son tu futuro
Soy la encarnación de Satanás
Soy tu maestro

Soy el mal
Soy el anticristo


9. Vinder Fra En Ensom Grav


En høyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel på en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nå til sist å gå til ro

Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har søkt ly for en sol
Som omsider vil mørkne med den evige natt
Og hindre en verden i (å) blomstre og gro

Se der i øyets satire
Hvor rester av godhet jages på flukt
Og vindes vekk i en åpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket

Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i årvåken dis
Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
Skottende på en jord dekket i is

Over utallige faldne menn
Som sådde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn


Vientos de una Tumba Solitaria
Un caballero orgulloso regresa a casa
A través de cielo y cielo sobre un puente hecho por si mismo
De una batalla sin fin contra los sacerdotes de la luz
Y ahora, finalmente reposará

Mira en el interior de la brisa de la montaña
Donde su vida se ha refugiado en un sol
Que eventualmente se oscurece con la noche eterna
E impide que el mundo florezca y crezca

Mira en el ojo de la sátira
Donde los residuos del bien son desechados
Y arrojados en una tumba abierta
Hasta que la última luz se apague

Con potentes golpes a las cabezas humanas
El caballero goza en una oscura niebla
Alto como el cielo, vagando sobre su propia estrella
Mirando un mundo cubierto de hielo

Sobre innumerables hombres caídos
Quienes sembraron las semillas de la vida
Él se aleja de la última guerra
El poderoso príncipe, la espina sangrienta


10. Guds Fortapelse - Åpenbaring av Dommedag


Hengitt er vi
Til Mørkets keiser
Den allmektiges kraft
(Som) Fører vårt sinn
I kamp
Mot godhet og løgn

Dog fiendens hær er fattig
Er den stor
Men vi skal ta dem alle
Og hente dem inn
En etter en

Det håp de ser i gud
Skal forsvinne i et hav av torner
De torner deres falske frelser
Engang følte spikret i sin skalle

Himmelen skal rakne
Og en fandens torden
skal buldre å brake
Hans krefter vil røyne
Der Mørkets front
Beseirer lystes pest

Øyne vil renne i sorg
Når de innser (at) deres gud
ikke lenger kan hjelpe
Det håp de så i gud
Er svunnet og vekk for alltid

De følger nå sin falske felser
Som fortsatt er bærer av en krone
Med torner
Men konge ble han ikke


Condenación de Dios – Revelación del Día del Juicio Final
Fieles somos nosotros 
Al emperador de la oscuridad
Al poder del Todopoderoso
(Que) conduce nuestras mentes 
A la batalla
Contra los buenos y sus mentiras

Aunque el ejército enemigo es pobre 
Es grande
Pero vamos a capturarlos a todos
Acorralarlos
Uno por uno

La esperanza que ven en Dios
Desaparecerá en un mar de espinas
Las espinas que su falso salvador
Sintió clavadas en el cráneo

El cielo se desgarrará
Y un trueno maldito 
Retumbará para frenarlos
Sus poderes se debilitarán
Cuando el frente de la oscuridad 
Derrote la plaga de la luz

Los ojos llorarán de pena
Cuando comprendan (que) su dios 
Ya no puede ayudarles
La esperanza que encontraron en Dios
Se ha ido para siempre

Siguen a su falso salvador
Que aún lleva una corona de espinas
Pero rey
Nunca llegó a ser

No hay comentarios:

Publicar un comentario